Det legges videre stor vekt på å sikre og behandle risikoavfall fra russiske atominstallasjoner. Gjennom et bredt internasjonalt samarbeid sikrer man at oppgaver som et land alene ikke har midler til å løse, likevel kan bli løst. Ekspertgruppens arbeid innen dette feltet har fokus på miljøtilstand, miljøovervåkning, miljøkonsekvensutredninger og arbeid for å forhindre framtidig forurensning av miljøet.

Overvåking og kartlegging av kilder til radioaktivitet

I løpet av de ti årene som har gått siden det norsk-russiske samarbeidet i Ekspertgruppen ble etablert, er det blitt gjort en betydelig innsats i å kartlegge nåværende miljøtilstand og kilder til radioaktivitet i miljøet. I 1992 – 1995 ble det i samarbeid med russerne gjennomført flere forskningstokt til Karahavet og dumpesteder på østsiden av Novaja Zemlja. På disse toktene ble det hentet inn prøver av vann, sedimenter og levende organismer som har gitt økt kunnskap om nåværende miljøtilstand i området. På to av toktene ble det gjort nærmere undersøkelser på dumpestedene for radioaktivt materiale, og framtidig forurensningsfare fra det dumpede materialet er vurdert.

Det pågår også arbeid med et samordnet program for overvåkning av de nordlige havområder, et system for utveksling av måledata mellom Norge og Russland og utbygging av et automatisk målenettverk i Murmansk fylke. Erfaringene fra samarbeidet i Ekspertgruppen var et godt grunnlag for felles overvåkning og risikovurderinger samt gjennomføring av måletokt i forbindelse med hevingen av den russiske ubåten Kursk høsten 2001. I tillegg til Ekspertgruppens arbeid, foretas det også overvåkning av ulike typer forurensning i Arktis gjennom organisasjonen AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme). AMAP har etablert et internasjonalt datasenter lokalisert ved Statens strålevern, for kontroll av kilder og nivåer av radioaktiv forurensning. AMAPs arbeid grenser nært opp mot Ekspertgruppens aktiviteter og det er god kontakt mellom AMAP og Ekspertgruppen.

Risikovurderinger

Samarbeidsprosjektene mellom Norge og Russland omfatter risikovurderinger av mulige uhellsscenarier ved flere kjernetekniske anlegg i Russland. I tidligere tider ble det sluppet betydelige mengder radioaktivt avfall direkte ut i elvesystemene eller sjøen fra slike anlegg, og dette førte til betydelig forurensning av miljøet. Nå er lagringen av radioaktivt avfall ved anleggene et stort problem; store mengder radioaktivt avfall er lagret med dårlig sikring, og det er knyttet stor bekymring til hvilke konsekvenser mulige uhell ved anleggene vil kunne få for det lokale miljøet og for andre land. Det er foretatt kartlegging av utslipp og risikovurderinger i forbindelse med mulige uhell ved atomanlegget i Majak i Ural. Majak er trolig verdens mest radioaktivt forurensede område på grunn av tidligere ulykker og utslipp til miljøet. I regi av ekspertgruppen er det gjennomført to feltarbeid i området og mulige uhellsscenarier er vurdert. To av de viktigste potensielle ulykkesscenarier ved Majak er en eksplosjon i en lagringstank for høyaktivt avfall, og ødeleggelse av den nederste demningen ved anlegget. Dette vil kunne gi store utslipp av radioaktive stoffer med spredning via Ob-elvesystemet til Karahavet, men forurensningen i Kara- og Barentshavet er beregnet å være relativt begrenset. Et tilsvarende kartleggings- og konsekvensvurderingsarbeid pågår nå ved atomanlegget Krasnojarsk som ligger ved elva Jenisej.

Kola kjernekraftverk har fått spesiell oppmerksomhet fra norske myndigheters side. Dette anlegget ligger 200 km fra den norsk-russiske grensen. Det er foretatt analyser av langtidsvirkninger av mulige uhell fra dette anlegget for miljø og befolkning i Nordvest-Russland og Nord-Norge. I modellene er det brukt verst tenkelige utslippsmengder og værforhold som tilsier stort nedfall i disse områdene. Resultatene viser at følgene av en ulykke vil kunne medføre langvarige konsekvenser. I det første året etter en slik ulykke vil hele befolkningen i området motta stråledoser over den anbefalte grenseverdien på 1 mSv. Reindriftsutøverne vil motta stråledoser opp mot 180 mSv det første året, og dersom det ikke blir gjennomført mottiltak, vil dosene denne befolkningsgruppen overskride grenseverdien på 1 mSv i de påfølgende 40 årene etter en slik ulykke.

Tiltak for å redusere forurensningsfare

I russiske fyrlykter er det brukt radioaktivt strontium med et betydelig aktivitetsnivå som strømkilde. I et samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske regionale myndigheter er den radioaktive kilden i 15 slike fyrlykter nå tatt ut og gitt tilfredsstillende sluttbehandling i Majak, og det er satt inn solcellepanel som ny strømkilde.

Framtidige arbeidsoppgaver

Et viktig satsingsområde i tida framover vil være samarbeidet mellom norske og russiske miljø- og strålevernsmyndigheter for å klarlegge hvilke krav som skal stilles til godkjenning av miljø- og sikkerhetsvurderinger før prosjekter kan settes i gang. Arbeidet vil spesielt bli rettet mot prosedyrer for godkjenning på russisk side av miljøtiltaksprosjektene som Norge er involvert i. Målsettingen er å effektivisere arbeidet med godkjenning og lisensiering av disse prosjektene samt unngå unødvendige forsinkelser. Andre viktige oppgaver framover vil være overvåkning av havområdene for å følge nivåer og trender av radioaktiv forurensning og føre kontroll med de mange kildene til forurensning. Et beredskapssamarbeid med tidlig varsling og utveksling av informasjon, spesielt rettet mot Kolakraftverket og isbryterflåten, er også i oppstartsfasen.

Mer informasjon om norsk engasjement i arbeidet med strålevern finnes på internettsidene til Statens strålevern, som er landets fagmyndighet på dette området.