I Nordvest-Russland skjer det en økende utnyttelse av naturressursene, særlig petroleums- og skogressursene, og det er fra russisk side vist økende interesse for å sikre at miljøhensyn ivaretas i den økonomiske utviklingen.

Når det gjelder utviklingen av nordområdenes økonomiske og ressursmessige potensiale, er det viktig for Norge å bidra til at denne utviklingen skjer på en miljømessig forsvarlig måte. Norge ønsker også å bidra til at Russland skal kunne slutte seg til internasjonale miljøkonvensjoner og standarder som allerede er vedtatt gjennom for eksempel OSPAR-samarbeidet om vern av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet. Videre må det utvikles et nasjonalt regelverk for offshore sikkerhet og miljø og en forsvarlig oljevernberedskap i Barentshavet. Norsk-russisk miljøsamarbeid inngår også som et bidrag til miljøsamarbeidet under Arktisk Råd og Barentsrådet.

På naturforvaltningssiden er det nødvendig med et regionalt samarbeid om vern av naturområder som har internasjonal verdi. Det er også viktig å sikre eksisterende verneområder, samt å bidra til å utvikle forvaltningsstrategier og ny kunnskap om bærekraftig utnyttelse av sentrale naturressurser. Samarbeidet om restaurering og gjenoppbygging av kulturminner i Nordvest-Russland har allerede gitt konkrete resultater, og byr på gode muligheter til å styrke båndene mellom kultur og miljø innenfor samarbeidet med Russland.

Radioaktiv forurensning en risiko

Norge er omgitt av en rekke kilder til radioaktiv forurensning, og mange av disse ligger i det tidligere Sovjetunionen. Kolahalvøya har den største samlingen av potensielle kilder. Dette gjør samarbeid for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning av norske land- og sjøområder fra Russland svært viktig.

Norsk-russisk miljøvernkommisjon

Det bilaterale samarbeidet med Russland/Sovjetunionen har pågått siden 1988, og er basert på en regjeringsavtale. Mer enn 14 års erfaring har vist at en bør legge vekt på samarbeid som kan sette russiske myndigheter i stand til å løse egne miljøproblemer. Samarbeidet er nå konsentrert om å bygge opp kompetanse, organisasjon og virkemidler i russisk forvaltning og næringsliv, samt om å gjennomføre mindre prosjekter som skal tjene som eksempler på gode løsninger.

Arbeidet ledes på politisk nivå i begge land i form av en felles miljøvernkommisjon. Fortiden er statssekretær i Miljøverndepartementet, Andre Støylen, norsk leder. Møtene i kommisjonen avholdes vanligvis en gang i året, vekselvis i de to land. Samarbeidet under miljøvernkomisjonen omhandler reduksjon av forurensning, herunder program for renere produksjon, vern av biologisk mangfold, kulturminnevern, havmiljøspørsmål, samarbeid om oljevernberedskap, reduksjon av radioaktiv forurensning og lokalt miljøvernsamarbeid.

På miljøvernkommisjonens møte i Tromsø i april 2002 ble det vedtatt en ny struktur for å effektivisere prosjektarbeidet. De ulike prosjektene er nå organisert i hovedsatsningsområder og lederne for de ulike faggruppene utgjør et felles forum: fellesgruppa.

På norsk side vil disse som tidligere være representanter for direktoratene under Miljøverndepartementet, samt Fylkesmannen i Finnmark og Renere Produksjon. På russisk side vil tidligere arbeidsgruppeformenn samt representanter for føderasjonssubjekter i Barentsregionen inngå. Prosjektorganiseringen skal være fleksibel slik at den lett kan tilpasses fremtidige forhold og behov.