HomeE-mail
Startside
Bakgrunn
Historikk
Nikkelverket i Petsjenga
NEFCO
NIB

Arbeidsprogram
Nordlige havområder
Grensenært samarbeid
Kenozero nasjonalpark
Radioaktiv forurensning
Renere produksjon
Nordiske prosjekter

Adresser
Miljøvernkommisjonen
Norske adresser
Russiske adresser

Dokumenter
Dokumentarkiv

Faktaark
.pdf format

Bilder
Bildedatabase

Kart
Barentsregionen

Nikkelverket i Petsjenga
Forsuring er fortsatt et av Nordens største miljøproblem og fremdeles er det 70 år gamle Petsjenganikel-kombinatet den største enkeltkilden når det gjelder utslipp av svoveldioksid i Nord-Europa. På begynnelsen av 1990-tallet ble det årlig sluppet ut 250.000 tonn SO2 og 10.000 tonn tungmetallstøv fra nikkelverket. Den gang tilsvarte dette omlag fem ganger de samlede norske utslipp av SO2. I løpet av de siste årene er utslippene redusert til 150.000 tonn, men dette tallet må ytterligere ned for å unngå fortsatt skade på helse og miljø i de nordlige grenseområdene.

Metallindustrien kom til grenseområdet i nord da A/S Sydvaranger ble etablert i Kirkenes i 1906. Finnene fant nikkelmalm i Petsjenga, daværende Petsamo, i 1930-årene, og i 1933 ble smelteverket i Nikel bygget som et kanadisk-finsk foretak. Etter krigen overtok russerne nikkelproduksjonen og etter hvert utviklet den vestlige delen av Kolahalvøya seg til et område for storindustri med særlig vekt på metallutvinning.
Først i 1974 ble man oppmerksom på vegetasjonsskader på norsk side av grensen. Sviskader ble observert på vassarve i området rundt Statens demonstrasjons- og forsøksgård Svanhovd, og etter hvert fant man også sviskader på furu og andre arter.

Forsking viste at disse sviskadene var et resultat av kortvarig, intens påvirkning av svoveldioksid. Smelteverket i Nikel hadde i 1969 startet import av malm fra Norilsk i Sibir og denne malmen hadde et betydelig høyere svovelinnhold enn den lokale malmen – noe som førte til høyere utslipp av svoveldioksid i Nikel og områdene rundt. I tillegg kom store utslipp av tungmetaller og støv.

Nikelpipene har i mange år vært et symbol på miljøbelastningen i grenseområdet. Miljøbevegelsen, med "Stopp dødsskyene fra Nikel" i spissen, har brukt bildet av pipene for å skape oppmerksomhet i media og hos befolkningen. I en periode var nesten halvparten av befolkningen i Sør-Varanger støttemedlemmer i organisasjonen. Norges hovedmål i startfasen av det norsk-russiske miljøsamarbeidet var å utforske virkningen av utslippene og deretter arbeide for en reduksjon.

Virkningen av utslippene ble undersøkt av en av de norsk-russiske ekspertgruppene som startet sitt arbeid i 1989. Resultater av forskingen ble presentert under felles symposier i 1992 og 1994. I løpet av de årene som har gått har det framkommet en mengde informasjon om påvirking på flora og fauna. Det har blitt foretatt analyser av blant annet forandringer i artssammensetning og forekomst, dødelighet, helse og vitalitet, vekst, innhold av klorofyll, næringsstoffer og forurensingsstoffer. Stoffet er publisert i ulike faglige fora.

Kombinatet består idag av fire åpne gruver, en fabrikk for anrikning av metaller, et anlegg for produksjon av pellets ved røsting i Zapoljarny, samt et smelteverk og to svovelsyrefabrikker i Nikel. Det arbeider 10.000 mennesker ved kombinatet som produserer nikkelmatter som videreforedles i Severonikel i Monchegorsk. I tillegg produseres det svovelsyre.

Moderniseringsprosjektet er tredelt. Det omfatter bygging av et briketteringsanlegg i Zapoljarny, samt bygging av ny smelteovn og ny svovelsyrefabrikk i Nikel.

I desember 2001 ble det undertegnet en avtale mellom Miljøverndepartementet og Nordiska Investeringsbanken (NIB) om forvaltning av norsk gavebistand på inntil 270 mill. NOK til modernisering av nikkelverket i Petsjenga. Avtalen går ut på at NIB skal opptre som mellomledd mellom MD og Kola Mining and Metallurgical Company, som er en del av Norilsk Nikel-konsernet. Norsk støtte skal utbetales i takt med fremdriften i prosjektet. Det forutsettes at utslipp av SO2, støv og tungmetaller reduseres med minst 90 % i løpet av 2006. Dette vil gi en merkbar bedring av helse og miljø lokalt samt for miljøet i Finnmark. Anleggene som skal moderniseres inngår i Petsjenganikel Gruve og Metallurgisk Kombinat.

Investeringene på ca. 93.5 mill. USD finansieres med inntil 270 mill. NOK i støtte fra Norge, 30 mill. USD fra NIB, 3 mill. USD fra Sverige og resten i egenkapital. Norilsk Nikel-konsernet gjør i tillegg omfattende investeringer i gruvedrift, knusing og oppkonsentrering av malm i Zapoljarny. Dette er viktige investeringer for videre drift av nikkelverket.

Ombyggingsarbeidet startet i 2002.